En liten terrorist i senga!

Akkurat nå befinner jeg meg på Gardemoen, på hotellrommet jeg har booket for natten. I morgen skal jeg på "helsetur" til Budapest hvor min bror, Fredrik bor. Flyet går så tidlig at jeg ikke hadde rukket det med første tog fra Tønsberg, så da får det bli en hotellnatt. Jeg blir borte frem til fredag, og målet er at jeg bare skal fokusere på meg selv og de tingene som gjør meg godt. Derfor blir det hyppige besøk på varme bad, på treningsstudioet til Fredrik, og morgenløping på Magitøya i flotte omgivelser. Hjemme er både Halvard og Ivar igjen, og jeg er lei meg for at jeg må dra vekk fra dem for å (kanskje) få min egen hverdag til å gå rundt. Jeg sitter derfor nå og tenker på dem, og på hvor mye jeg kommer til å savne de nattlige eventyrene våre...

Ivar har sovet på eget rom i en lengre periode nå, men de aller fleste nettene våkner vi (les jeg) av at han er våken, og han får dermed komme ned å sove med oss. Jeg tenkte å vise hvordan en typisk natt i familien Gran/Anholt utarter seg.

En gang mellom midnatt og morgengry begynner babycallen å romstere. Jeg våkner cirka tre sekunder før lyden kommer ut i soverommet, og blir varm i hjertet av tanken på at Ivar skal komme for å kose litt. Halvard sover tungt, og siden jeg ikke kan hente Ivar selv, må jeg få han til å gjøre det. 

Når Halvard kommer opp på rommet til Ivar står han som regel alt klar i senga, med et mål for øye; terrorisere mora si... Det som jeg gang på gang ser for meg at skal bli verdens hyggeligeste mor- og sønn-stund, blir oftest et aldri så lite mareritt. Ivars favoritthobby er nemlig å lugge, bite, klore og slå meg, gjerne kombinert med å dra av meg dyna, dytte meg ut mot kanten av senga, og sparke meg i hodet. Halvard får ligge helt i fred og ro, og våkner bare de gangene jeg er på mitt mest oppgitte. På dette stadiet lurer jeg oftest på om jeg kan ha mer hår igjen på hodet... Da har gjerne dette pågått noen timer, og jeg begynner å bli ganske lei. Ivar er derimot lys våken, og hver gang han legger seg ned og ruller seg mot kroppen min trekker jeg et lettelsens sukk -endelig skal vi sove. Tror ikke det!! Han tar seg en 5-6 sekunders timeout for å lade kreftene, og så er det i gang igjen, og igjen, og igjen.

Etter 3-4 timer med kjemping blir han omsider sliten og sovner snorkende tett inntil meg. Da har jeg det så bra noe menneske kan ha det, og de to timene med morgenkos er alltid verdt de mange timene med krangling.

Kommer nok til å savne både krangling og kos de neste dagene, selv om det nok helt sikkert er bra for meg og nakken å sove hele netter uforstyrret. Gleder meg allerede til fredag!

 

Namaste og god lørdag!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristine Othilie Gran

Kristine Othilie Gran

30, Tønsberg

Blogger mest om min treningshverdag på godt og vondt! Følg meg gjerne på instagram: @kristineothilie Ellers kan jeg kontaktes på epost: kristine_norway@hotmail.com

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits